Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel

Från Wikipedia
Hoppa till navigering Hoppa till sök
Idag är det söndag den 22 maj 2022
Bjørnson og Grieg var blant de første mottakerne av kunstnerlønn.

Statens kunstnerlønn var en årlig pengesum som den norske staten ytte til utvalgte norske kunstnere for fremragende arbeid. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Kunstnerlønnen ble også kalt diktergasje og komponistgasje, og ordningen varte fra 1863 til 1962. Den ble av statsråd Lars Moen i 1951 beskrevet som «ein honnør og ein takk frå samfunnet til kunstnarane for tilskotet deira til kulturlivet og kulturgrunnlaget».

Selv om det lenge var flest forfattere, kom også andre kunstarter inn etterhvert. I 1927 var det 21 mottakere av kunstnerlønn, og antallet økte fram til ordningen ble avviklet i 1962, da var det 56 mottakere. Kunstnerlønn ble tildelt av Stortinget, gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjett. Regjeringa la fram forslag om nye kandidater gjennom forslaget til statsbudsjett. Det finnes flere eksempler på tildelinger som har skapt politisk debatt i Stortingssalen, helt fram til 1940-årene. ► Les mer her.

Dagens skandinaviska artikel är en mall på huvudsidan som visar utvalda artiklar från Wikipediorna på norskt bokmål, danska och nynorsk.

Artiklarna följer en rotationsordning:

Artiklarna kan hämtas här[redigera | redigera wikitext]

Tidigare samordnades detta på Skanwiki på meta, meta:Skanwiki/Utvalgte artikler. Nu hämtas artikelsammanfattningarna direkt från de olika Wikipediornas projektsidor.

Vecka 20[redigera | redigera wikitext]

Bokmål nowiki dawiki nnwiki svwiki
Dansk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Nynorsk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Svenska nowiki dawiki nnwiki svwiki

Vecka 21[redigera | redigera wikitext]

Bokmål nowiki dawiki nnwiki svwiki
Dansk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Nynorsk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Svenska nowiki dawiki nnwiki svwiki

Vecka 22[redigera | redigera wikitext]

Bokmål nowiki dawiki nnwiki svwiki
Dansk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Nynorsk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Svenska nowiki dawiki nnwiki svwiki

Se även:

Om man hämtar mallen direkt från ursprungswikipedian, kan man behöva ändra alla internlänkar, till exempel från [[artikkel]] till [[:no:artikkel|artikkel]]. Därför kan det vara lämpligt att till exempel hämta den danska sammanfattningen från en norsk Wikipedia-sida, där alla internlänkar redan är justerade.


I dag är det söndag, 22 maj 2022, vecka 20; klockan är 20.01 (CEST) - uppdatera cache

Mallar[redigera | redigera wikitext]

Vecka 20

18 maj 2022, 22 maj 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Bokmål/Vecka 20, 2022


Bjørnson og Grieg var blant de første mottakerne av kunstnerlønn.

Statens kunstnerlønn var en årlig pengesum som den norske staten ytte til utvalgte norske kunstnere for fremragende arbeid. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Kunstnerlønnen ble også kalt diktergasje og komponistgasje, og ordningen varte fra 1863 til 1962. Den ble av statsråd Lars Moen i 1951 beskrevet som «ein honnør og ein takk frå samfunnet til kunstnarane for tilskotet deira til kulturlivet og kulturgrunnlaget».

Selv om det lenge var flest forfattere, kom også andre kunstarter inn etterhvert. I 1927 var det 21 mottakere av kunstnerlønn, og antallet økte fram til ordningen ble avviklet i 1962, da var det 56 mottakere. Kunstnerlønn ble tildelt av Stortinget, gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjett. Regjeringa la fram forslag om nye kandidater gjennom forslaget til statsbudsjett. Det finnes flere eksempler på tildelinger som har skapt politisk debatt i Stortingssalen, helt fram til 1940-årene. ► Les mer her.

16 maj 2022, 19 maj 2022, 21 maj 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Dansk/Vecka 20, 2022


Det Tyske Forbund, 1820

Det Tyske Forbund blev dannet 8. juni 1815 på Wienerkongressen og bestod af 38 stater (34 fyrstendømmer og 4 bystater). Det afløste Det Tysk-Romerske Rige, som var blevet opløst 1806 som en følge af Napoleonskrigene. Forbundets to vigtigste medlemmer var Preussen og Østrig. I 1829 dækkede forbundet et samlet areal på omkring 630.100 km2 og talte henved 29,2 millioner indbyggere.

Utilfredshed med forbundet førte flere gange til forsøg på en egentlig genskabelse af et tysk rige, således under revolutionerne 1848-1849. I 1866 opløstes forbundet, efter at Preussen på Bismarcks initiativ havde besejret Østrig, og afløstes af Det Nordtyske Forbund (1867-71).  ► Læs mere

17 maj 2022, 20 maj 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Nynorsk/Vecka 20, 2022


Kart over det europeiske økonomiske samarbeidsområdet

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er eit frihandelsområde i Europa som vart etablert via EØS-avtalen, ein folkerettsleg avtale mellom Den europeiske unionen (EU) og tre av medlemslanda i Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA). EØS utvidar den indre marknaden i EU med dei tre EFTA-landa Island, Liechtenstein og Noreg, som saman utgjer éin marknad styrt av dei same grunnreglane. Desse reglane har som føremål å gjere fri flyt av personar, varer, tenester og kapital mogeleg i den europeiske fellesmarknaden, inkludert å fritt kunne velje opphald i kvart land i området. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet vart etablert 1. januar 1994 etter at EØS-avtalen tredde i kraft.

Då EØS tredde i kraft i 1994, utgjorde partane 17 statar og to europeiske fellesskap: Det europeiske økonomiske fellesskapet (EØF) og det no nedlagde europeiske kol- og stålfellesskapet. Medlemskapet har vakse til 30 statar per 2020: 27 EU-medlemsland, i tillegg til tre av dei fire medlemslanda i EFTA. Les meir …

Vecka 21

25 maj 2022, 29 maj 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Bokmål/Vecka 21, 2022


Insekter kan forekomme i enorme svermer og forårsake store skader på avlinger. Samtidig er deres plass i økosystemene av avgjørende betydning for blant annet pollinering av landbruksavlinger og biologisk nedbryting.

Reduksjon av insektpopulasjoner har blitt registrert i flere studier rundt om i verden etter år 2000. Noen av de insektene som er mest berørt er sommerfugler, møll, biller, øyenstikkere og vannymfer. Mulige årsaker til nedgangen er utpekt til å være ødeleggelse av habitat, som intensivt landbruk, bruk av plantevernmidler, urbanisering, industrialisering, fremmede arter og global oppvarming.

Ikke alle insektordener påvirkes på samme måte. Rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (2019) sa at «globale trender for insektpopulasjoner er ukjent, men raske nedganger har blitt godt dokumentert noen steder [..] Lokale nedganger av insektpopulasjoner som ville bier og sommerfugler har blitt hyppig rapportert, og insektforekomsten har avtatt veldig raskt noen steder selv uten stor endring i arealbruk, men det globale omfanget av slike reduksjoner er ikke kjent.» I 2018 igangsatte den tyske regjeringen et handlingsprogram for insektbeskyttelse. I 2019 skrev 27 britiske entomologer og økologer et åpent brev om å «igangsette en intensiv forskning på trusselen for økologiske forstyrrelser forårsaket av insektnedgang». ► Les mer her.

23 maj 2022, 26 maj 2022, 28 maj 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Dansk/Vecka 21, 2022


Munkholmen set fra syd.

Munkholmen er en lille norsk ø på 1,3 hektar, som ligger cirka 2 km udenfor Trondheim centrum i Trondheimsfjorden.

Munkholmen er første gang nævnt af Snorre under navnet Nidarholm med henvisning til, at øen blev brugt som rettersted. Frem til reformationen var Nidarholm også navnet på et kloster på øen. I 1600-tallet blev navnet Munkholmen taget i brug, og Munckholm fæstning blev anlagt. Dele af fæstningen er i dag en seværdighed. Fæstningen blev brugt som statsfængsel, og den mest berømte fange, som sad der, var Peder Griffenfeld. Under 2. verdenskrig byggede tyskerne faste antiluftskytsstillinger på Munkholmen.

I dag er øen fredet og et yndet udflugtsmål i sommersæsonen, hvor der afgår både fra Ravnkloa i Trondheim flere gange dagligt. På øen findes en café og en lille restaurant, og der er mulighed for at bade i fjorden.  ► Læs mere

24 maj 2022, 27 maj 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Nynorsk/Vecka 21, 2022


Libanon

Libanon er eit land i Vest-Asia. Det grensar til Syria i nord og aust og Israel i sør. Libanon ligg ved den kulturelle krossvegen mellom Middelhavet og det arabiske innlandet, og dette har diktert den rike historia til landet og forma ein mangfaldig religiøs og etnisk kulturidentitet. Trass i den vesle storleiken til landet er libanesisk kultur kjend både i Midtausten og i verda, styrka av den store libanesiske diasporaen.

Libanon var heimstaden til fønikarane, ein maritim kultur som florerte i over tusen år. I Libanonfjella vart klostertradisjonen kalla den maronittiske kyrkja grunnlagd. Då dei muslimske arabarane erobra regionen, held maronittane på religionen og identiteten sin. Ei ny religiøs gruppe, drusarane, oppstod òg i Libanonfjella.

Før den libanesiske borgarkrigen (1975–1990) hadde landet ein relativt roleg periode med velstand, driven av turisme, jordbruk, handel og bankverksemd. Mot slutten av krigen vart det gjort store forsøk på å gjenoppfriske økonomien og bygge opp att den nasjonale infrastrukturen. Den libanesiske likviditetskrisa, korrupsjon og andre problem har ført til valutakollaps, politisk ustabilitet, varemangel, høg arbeidsløyse og utbreidd fattigdom i landet. Les meir …

Vecka 22

1 juni 2022, 5 juni 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Bokmål/Vecka 22, 2022


Adolf Eichmann i det skuddsikre glassburet i rettslokalet i Jerusalem 5. april 1961.Glassburet ble laget spesielt for rettssaken og er utstilt i Ghettokjempernes hus.

Rettssaken mot Adolf Eichmann ble gjennomført av Israel 2. april til 14. august 1961 i Jerusalem. Den tyske, forhenværende SS-offiseren Adolf Eichmann var anklaget for forbrytelser mot det jødiske folket, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og medlemskap i kriminelle nazistiske organisasjoner. Tiltalen gjaldt medvirkning til gjennomføring av holocaust under andre verdenskrig i Europa. Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel.

Eichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina, og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av agenter fra den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Han ble på tidspunktet for arrestasjonen regnet som en av de fremste nazilederne på frifot. Rettssaken har i ettertid blitt mye diskutert, blant annet på bakgrunn av Hannah Arendts uttrykk «ondskapens banalitet». Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre. ► Les mer her.

30 maj 2022, 2 juni 2022, 4 juni 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Dansk/Vecka 22, 2022


Michel Roux

Michel Roux (1941-2020) var en fransk kok og restauratør, der arbejdede i Storbritannien. Sammen med sin bror Albert åbnede han Le Gavroche, der blev den første restaurant i Storbritannien med tre Michelinstjerner, og The Waterside Inn, som var den første restaurant uden for Frankrig, der havde tre stjerner i 25 år.

De to brødre er blevet beskrevet som "gudfædre til det moderne restaurantkøkken i Storbritannien", og Roux blev indlemmet i flere franske ordner og modtog to priser for sit livslange arbejde.

Michel og Albert Roux etablerede Roux-brødrenes stipendie i 1984, og Michel Roux arbejdede som konsulent for virksomheder såsom British Airways og Celebrity Cruises gennem årene. De to brødre delte forretningen mellem sig i 1986, og Michel førte Waterside Inn videre, inden han overleverede til sin søn, Alain, i 2002. Michel Roux forblev en aktiv madskribent og optrådte i tv-programmer.  ► Læs mere

31 maj 2022, 3 juni 2022, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Nynorsk/Vecka 22, 2022


The Who i 1965

The Who er eit engelsk rockeband som vart starta i 1964. Besetninga bestod av gitarist Pete Townshend, vokalist Roger Daltrey, bassist John Entwistle og trommeslagar Keith Moon. Dei vart innlemma i Rock and Roll Hall of Fame i 1990, det første året dei hadde høvet til dette. I følgje New York Times har The Who selt over 100 millionar plater. The Who vart kjende for dei energiske konsertane sine, og som dei første som øydela instrumenta sine på scenen. Gruppa hadde ei rekkje Topp 10-singlar, mellom andre «My Generation», og Topp 5-album.

Moon døydde i 1978, og etter dette har bandet gjeve ut to studioalbum med trommeslagaren Kenney Jones, før dei gav seg i 1983. Dei kom saman igjen for hendingar som Live Aid og for ein gjenforeiningsturné i 1989 og Quadrophenia-turneen i 1996 og 1997. I 2000 vart det lagt planar om eit nytt studioalbum, men planane vart utsette då Entwistle døydde i 2002. Townshend og Daltrey gav seg ikkje med The Who, og i 2006 kom studioalbumet Endless Wire. Les meir …