Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Bokmål/Vecka 43, 2019

Europas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger. Dette var en periode som forandret kartet over Europa, og mange nasjonalstater ble til.

De første årene var dominert av revolusjon og forandringer, deretter ble Europa involvert i Napoléons kriger. Med Napoléon kom også mer liberale ideer, og flesteparten av landene og områdene han la under seg, ble modernisert både intellektuelt og administrativt.

Fra 1830 moderniserte Storbritannia stemmeretten, Frankrike avsatte kongen som prøvde å gjeninnføre eneveldet, og Det tyske forbund innførte en tollunion som første skritt mot å samles til ett land. Mot midten av århundret kom revolusjonsåret 1848, der mange liberale og/eller nasjonalistiske grupper gjorde opprør mot makten, men flesteparten ble bekjempet av styresmaktene. Deretter ble Italia og Tyskland samlet gjennom realpolitikk, Russland tapte Krimkrigen mot Storbritannia, Frankrike tapte den fransk-tyske krig, og Europa gikk inn i en «stille før stormen»-periode på over 40 år uten at stormaktene gikk til krig mot hverandre.

Perioden handlet også om politiske bevegelser. Liberalisme og marxisme var to dominerende bevegelser som begge var knyttet til den industrielle revolusjon. Les mer her.