Stortingsvalet i Norge 2021

Från Wikipedia
Stortingsvalet i Norge 2021
Norge
← 2017 13 september 2021 2025 →

Stortingets 169 platser
85 krävs för majoritet
  Första parti Andra parti Tredje parti
 
Ledare Jonas Gahr Støre Erna Solberg Trygve Slagsvold Vedum
Parti Arbeiderpartiet Høyre Senterpartiet
Föregående val 49 mandat, 27,4% 45 mandat, 25,0% 19 mandat, 10,3%
Erhållna mandat 48 36 28
Mandatförändring 1 9 9
Andel 26,3% 20,4% 13,5%
Väljarströmmar 1,1% 4,7% 3,2%

  Fjärde parti Femte parti Sjätte parti
 
Ledare Sylvi Listhaug Audun Lysbakken Bjørnar Moxnes
Parti Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstre Rødt
Föregående val 27 mandat, 15,2% 11 mandat, 6,0% 1 mandat, 2,4%
Erhållna mandat 21 13 8
Mandatförändring 6 2 7
Andel 11,6% 7,6% 4,7%
Väljarströmmar 3,6% 1,6% 2,3%

  Sjunde parti Åttonde parti Nionde parti
 
Ledare Guri Melby Une Aina Bastholm Kjell Ingolf Ropstad
Parti Venstre Miljøpartiet De Grønne Kristelig Folkeparti
Föregående val 8 mandat, 4,4% 1 mandat, 3,2% 8 mandat, 4,2%
Erhållna mandat 8 3 3
Mandatförändring 0 2 5
Andel 4,6% 3,9% 3,8%
Väljarströmmar 0,2% 0,7% 0,4%

Största parti efter valkrets (vänster) och kommun (höger)

Statsminister före valet

Erna Solberg
Høyre

Statsminister efter valet

Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartiet

Stortingsvalet i Norge 2021 var ett rikstäckande allmänt val i Norge som ägde rum den 13 september 2021 varvid de 169 platserna i Norges storting för mandatperioden 20212025 tillsattes.

Enligt den norska regeringsformen kan extraval mellan de ordinarie valen inte anordnas.

Resultatet i valet utföll så att oppositionen till vänster om sittande statsminister Erna Solberg fick majoritet i Stortinget, och kunde därför bilda en ny regering. Arbeiderpartiets partiordförande Jonas Gahr Støre förväntades bli ny regeringschef.[1] Tillsammans med Senterpartiet och Sosialistisk Venstre kom Støres parti att utgöra regeringsunderlag för en ny statsminister.[2] Gahr Støre tillträde som Norges statsminister den 14 oktober 2021.

Föregående val[redigera | redigera wikitext]

Föregående stortingsval i Norge anordnades den 11 september 2017. Utgången blev en seger för det borgerliga blocket bestående av regeringspartierna konservativa Høyre och det invandringskritiska Fremskrittspartiet samt deras två stödpartier mittenpartierna Venstre och Kristelig Folkeparti.[3] Statsminister är Erna Solberg från Høyre. I en regeringsombildning i januari 2018 gick Venstre med i regeringen.[4] Vid årsskiftet 2018/2019 riskerade regeringen att behöva avgå, då Kristelig Folkeparti öppet diskuterade om de skulle fortsätta samarbeta med regeringen eller gå över till oppositionen. Partiledaren Knut Arild Hareide menade att man skulle få igenom mer politik i ett sådant samarbete, och framförande viss kritik mot Fremskrittspartiets retorik. En uppbrytning med regeringen skulle ge oppositionen en majoritet i Stortinget, och öppna vägen för en socialdemokratisk regering. Efter en omröstning inom partiet valde dock en majoritet av partirepresentanterna att fortsätta och fördjupa regeringssamarbetet, genom gå in och få statsråd i Erna Solbergs regering. Därmed fick Norge för första gången sedan 1985 en icke-socialistisk majoritetsregering.[5]

I januari 2020 lämnade Fremskrittspartiet regeringen eftersom man inte kunde enas med de andra regeringspartierna i en konflikt angående om en 29-åring norskpalestinsk kvinna och hennes femåriga barn, som var allvarligt sjukt, skulle få återvända till Norge från Syrien. Fremskrittspartiet höll med om att barnet skulle få hämtas hem, men inte kvinnan - trots detta tog regeringen beslut att hämta hem även kvinnan. Efter interna krav inom partiet, tog partiledaren Siv Jensen partiet ur regeringen. Hon betonade dock att man fortsatt ville se Solberg som statsminister. Regeringen förlorade därmed sin majoritetsstatus.[6]

Den sittande norska regeringen vid valet bestod av Høyre, Venstre och Kristelig Folkeparti.[7]

Valresultat[redigera | redigera wikitext]

Parti Röster Mandat
# % ± # ±
Arbeiderpartiet (Ap) 783 394 26,3 -1,1 48 -1
Høyre (H) 607 316 20,4 -4,7 36 -9
Senterpartiet (Sp) 402 961 13,5 +3,2 28 +9
Fremskrittspartiet (FrP) 346 474 11,6 -3,6 21 -6
Sosialistisk Venstreparti (SV) 228 063 7,6 +1,6 13 +2
Rødt (R) 140 931 4,7 +2,3 8 +7
Venstre (V) 137 433 4,6 +0,2 8 0
Miljøpartiet De Grønne (MDG) 117 647 3,9 +0,7 3 +2
Kristelig Folkeparti (KrF) 113 344 3,8 -0,4 3 -5
Demokratene i Norge (DEM) 34 068 1,1 +1,0 0 0
Pensjonistpartiet (PP) 19 006 0,6 +0,2 0 0
Partiet De Kristne (PDK) 10 448 0,4 +0,1 0 0
Industri- og Næringspartiet 10 031 0,3 nytt 0 nytt
Partiet Sentrum 7 836 0,3 nytt 0 nytt
Helsepartiet 6 490 0,2 -0,1 0 0
Pasientfokus 4 950 0,2 nytt 1 nytt, +1
Liberalistene 4 520 0,2 0 0 0
Folkeaksjonen nei til mer bompenger 3 435 0,1 nytt 0 nytt
Alternativ för Norge 2 489 0,1 nytt 0 nytt
Piratpartiet 2 308 0,1 0 0 0
Norges Kommunistiske Parti 301 0,0 0 0 0
Feministisk Initiativ 275 0,0 0 0 0
Kystpartiet 171 0,0 -0,1 0 0
Generasjonspartiet 112 0,0 nytt 0 nytt
Redd Naturen 97 0,0 nytt 0 nytt
Generasjonspartiet 87 0,0 nytt 0 nytt
Totalt 3 003 290 100,0 169 ±0
Blanka och ogiltiga röster 22 867
Röstberättigade/valdeltagande 3 891 736 77,2 -1,0
Källa: valgresultat.no

Resultat efter kommun[redigera | redigera wikitext]

Referenser[redigera | redigera wikitext]